Jeg avslutter en som vanlig hektisk og innholdsrik uke med denne perlen av en sang, som jeg nettopp oppdaget er åpningssekvensen til den israelske filmen fra 1971 - HaShoter Azulay - eller The Policeman. Regissør er en av de store satirikerne i Israel, Efraim Kishon (hvis bøker også er oversatt til norsk). Filmen regnes som en av de store klassikerne i Israel, og fikk i sin tid også mye oppmerksomhet internasjonalt: Den vant blant annet Golden Globe for beste utenlandske film, og ble nominert til Oscar. Men nok tørrprat - her er åpningssekvensen, med oversettelse til norsk under (som naturligvis ikke yter orginalen rettferdighet):
Gatene er alt tomme, smugene er hans
Igjen er han alene - igjen er han bare med skyggen sin
Gatene er alt tomme, smugene er hans
Intet å haste med eller forsinke
Hadde det vært mulig å dra klokkeviserne tilbake
hvilken vidunderlig verden kunne han ikke bygget seg
Hadde det bare vært mulig å få tilbake det som er forbi
hvordan hadde ikke da verden blitt anderledes
I minst ti år har han vandret mellom skyggene
Teller bildekkene igjen og igjen
I minst ti år har han vandret mellom skyggene
Det er ingen å elske eller å forlate
Hadde det vært mulig å dra klokkeviserne tilbake
hvilken vidunderlig verden kunne han ikke bygget seg
Hadde det bare vært mulig å få tilbake det som er forbi
hvordan hadde ikke da verden blitt annerledes
En grå morgen i emning, smugene er ikke hans lenger
Igjen sier de ham "Gå!", igjen sier de ham "Kom!"
En grå morgen i emning endrer bildet igjen
Solen kommer sakte frem fra gjemmet sitt
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar