Noe av det som jeg syns avslører mest uvitenhet om Israel og israelere er når man kommer med påstanden "de tåler jo ikke kritikk" eller "nå må de lære seg å tåle kritikk", gjerne etterfulgt av flere utropstegn. Jeg personlig tror nok ikke det er israelere som har størst problemer her... Som jeg har (tror jeg) skrevet før, er Israel snarere et samfunn som drives rundt av diskusjoner og kritikk. Det er knapt en ting som ikke er oppe til diskusjon, knapt noen som tier om egen mening, og knapt den ting som unnslipper kritikk. Til det slitsommelige.
Og så er det satiren da. Å gjøre narr av seg selv er blant de mest utbredte former for underholdning. (At andre gjør narr av en - det er straks litt mer problematisk. Men på en annen siden - hvem synes ikke det.) For eksempel har man det populære ukentlige satireprogrammet "Eretz Nehederet" (som betyr noe slikt som "et flott land" - som også kan forstås ironisk selvfølgelig) på israelsk kanal 2 - som er TV-kanalen med høyest seertall i Israel. Her gjør man narr av, og karikerer alt og alle. Denne uken gikk det blant annet utover den israelske stoltheten over innsatsen på Haiti, og statsminister Netanyhus kone Sarah som har blitt politianmeldt av en tidligere hushjelp.
Jeg har prøvd å finne ulike eksempler fra dette suksessfulle satireprogrammet, men det er ikke så mye som er oversatt til et mer tilgjengelig språk enn hebraisk. Dessuten er problemet med satire gjerne den at det krever god kjennskap til lokale forhold - og følgelig er det alltid en fare for å misforstå eller ikke forstå i det hele tatt. Jeg ber derfor leserne om å skru på velviljen.
Her er for eksempel en sketsj hvor tidligere statsministere deler sine erfaringer fra statsministerstolen i form av en musikkvideo (statsministrene som her figurerer er så vidt jeg kan se David Ben-Gurion, Golda Meir, Menachem Begin, Yitzhak Rabin, Shimon Peres, Ariel Sharon, og en som jeg tror må være Levi Eshkol):
Og her er en relativt sjelden satire av ikke-israelere, men av utenlandsk medias dekning av Gaza-krigen (dog fremstiller Israels militære talsperson Avi Benayahu på en heller latterlig måte):
Og en sketsj som nesten har blitt klassisk: En portrettering av valgresultatet i 2009 - hvor Avigdor Liebermann begår statskupp. Klippet jeg fant er ikke tekstet, men fyldig forklart på engelsk under av den israelsk-kanadiske bloggeren Lisa Goldman.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar