I februar var det 10 år siden Ofra Haza døde, bare 42 år gammel. Hun er kanskje DEN mest legendariske sangeren i Israel - kjent og beundret både lokalt og internasjonalt. Hun blir omtalt med et sukk av vemod, og et sus av beundring og stolthet.
Personlig ble jeg "kjent" med henne dagen hun døde. For jeg var akkurat da i Israel, nærmere bestemt i Eilat. Det var på den tiden hvor jeg gjettet meg til avisoverskriftene gjennom å se på forsidebildene. Jeg tror jeg klarte å stave meg gjennom navnet hennes, så bildene av henne, og skjønte at en nasjonal tragedie hadde funnet sted. Fra alle de små bodene hvor de selger aviser, tyggegummi, nøtter i løsvekt og kjekspakker strømmet den fantastisk vakre, klokkeklare stemmen hennes ut. Jeg tror jeg spurte butikkpersonalet hva som hadde skjedd. Jeg husker ikke hva de svarte, men følelsen min av at Ofra Haza var en legende allerede mens hun var i live ble understreket. Senere fikk jeg høre at hun døde av aids, og at hun ble smittet av mannen sin, Doron Ashkenazi. Mannen som ble noe tilnærmet et nasjonalt hatobjekt, og begikk selvmord et par år senere. I en av mange dokumentarer om Ofra Haza som har blitt sendt på israelsk TV ble det også slått fast at hun ikke døde av aids, men av komplikasjoner som følge av medisin-cocktailen hun tok.
Jeg hadde ikke trodd det, men faktisk er hun nevnt også i norsk media: Jeg anbefaler å lese artikkelen på abcnyheter sine nettsider. Jeg anbefaler dessuten YouTube-klippene jeg har funnet frem til under.
Jfr overskriften: z"l er en forkortelse av det hebraiske uttrykket "zichrona livracha" og betyr "må hennes minne være velsignet".
En ung Ofra Haza med sangen som kanskje skulle bli hennes største internasjonale hit:
En av opptrednene Ofra Haza gjorde det siste året hun hadde igjen å leve - i anledning feiringen av Israels uavhengighetsdag sang hun kanskje den mest kjente israelske sangen: Jerusalem av gull.
Ofra Haza representerte Israel i Melodi Grand Prix i 1983 med hiten "Chai" - som betyr "liv", og fikk en annenplass i konkurransen.
"Langs havet" er en annen av Ofra Hazas største hits. Jeg mener å hørt at den ble fremført i forbindelse med drapet på Israels statsminister Yitzhak Rabin i 1995.
søndag 28. februar 2010
mandag 22. februar 2010
Gikk Mossad mabhouh?
Det kan ikke sies at utenlandsk, inkludert norsk media, akkurat overgår hverandre i å foreslå alternativer til attentatmenn i Mabhouh-saken. Her er det Mossad for nesten alle penga. Israelske kommentatorer følger saken nøye, og her er det delte meninger om Mossads rolle i attentatet.
En tidligere Mossad-ansatt som ble intervjuet mente at det var et særdeles slett utført oppdrag, og at han ville bli flau hvis det virkelig var Mossad som sto bak. "Man bryter ikke fartsgrensen på en motorvei som er totaldekket av fotobokser", hevdet han og tenkte på det faktum at Dubai er et av verdens mest overvåkede land. Og dette hotellet var intet unntak, slik vi alle har fått "glede av" i tiden etterpå. Et kriminaldrama fra virkeligheten så og si på direkten.
Andre kommentatorer mener derimot at attentatet må kunne karakteriseres som vellykket, og at det er sannsynlig at Mossad står bak. En annen igjen mente at det så ut som om de som utførte attentatet forsøkte veldig hardt å få alle indisier til å peke mot Israel.
I Dubai prøver man så hardt man kan å holde saken på den europeiske dagsorden - og har endog truet med å avlyse alle europeisk-involverte prosjekt i byen hvis de ikke Europa holder presset på Israel. Hittil lykkes strategien riktig så godt.
Mellom alle spekulasjonene er det en mulighet til at Mabhouh har gjort et varig inntrykk på den ellers flyktige israelske dagsordenen. Uttrykket "å gå mabhouh" er av de nyeste tillegg til det bibelske tungemål - eller slik hevder en israelske twitrer. "Å gå mabhouh" betyr som følger: "En ting som i utgangspunktet ser lovende ut, men som viser seg å bli en fiasko", og kan brukes for eksempel i følgende sammenheng: "Jeg reiste til Jerusalem og det gikk helt mabhouh - været var fantastisk, men på tilbakeveien ble jeg stående to timer i kø".
Jeg har ellers blitt tipset om et par interessante artikler som jeg videreformidler til mine lesere:
Melanie Reid i Times Online sier omtrent følgende: "Hallo, det er ikke akkurat Mor Theresa som er drept. Isteden for å være så selvrettferdige burde man være glade for at noen (Mossad?) har tatt knekken på ham. Dessuten - dette er en thriller av dimensjoner - og jeg beundrer Mossad (eller hvem det måtte være) enormt".
Tom Gross er på sin blogg meget kritisk til pressedekningen av hendelsen, og peker på at det ikke finnes håndfaste bevis. Like fullt er Mossad allerede utpekt, og Mabhouh... vel, han burde man være glad for å være kvitt.
En avklaring til sist: Jeg personlig har ikke peiling på hvem som drepte Mabhouh, og vet heller ikke mer enn det som skrives i mediene.
En tidligere Mossad-ansatt som ble intervjuet mente at det var et særdeles slett utført oppdrag, og at han ville bli flau hvis det virkelig var Mossad som sto bak. "Man bryter ikke fartsgrensen på en motorvei som er totaldekket av fotobokser", hevdet han og tenkte på det faktum at Dubai er et av verdens mest overvåkede land. Og dette hotellet var intet unntak, slik vi alle har fått "glede av" i tiden etterpå. Et kriminaldrama fra virkeligheten så og si på direkten.
Andre kommentatorer mener derimot at attentatet må kunne karakteriseres som vellykket, og at det er sannsynlig at Mossad står bak. En annen igjen mente at det så ut som om de som utførte attentatet forsøkte veldig hardt å få alle indisier til å peke mot Israel.
I Dubai prøver man så hardt man kan å holde saken på den europeiske dagsorden - og har endog truet med å avlyse alle europeisk-involverte prosjekt i byen hvis de ikke Europa holder presset på Israel. Hittil lykkes strategien riktig så godt.
Mellom alle spekulasjonene er det en mulighet til at Mabhouh har gjort et varig inntrykk på den ellers flyktige israelske dagsordenen. Uttrykket "å gå mabhouh" er av de nyeste tillegg til det bibelske tungemål - eller slik hevder en israelske twitrer. "Å gå mabhouh" betyr som følger: "En ting som i utgangspunktet ser lovende ut, men som viser seg å bli en fiasko", og kan brukes for eksempel i følgende sammenheng: "Jeg reiste til Jerusalem og det gikk helt mabhouh - været var fantastisk, men på tilbakeveien ble jeg stående to timer i kø".
Jeg har ellers blitt tipset om et par interessante artikler som jeg videreformidler til mine lesere:
Melanie Reid i Times Online sier omtrent følgende: "Hallo, det er ikke akkurat Mor Theresa som er drept. Isteden for å være så selvrettferdige burde man være glade for at noen (Mossad?) har tatt knekken på ham. Dessuten - dette er en thriller av dimensjoner - og jeg beundrer Mossad (eller hvem det måtte være) enormt".
Tom Gross er på sin blogg meget kritisk til pressedekningen av hendelsen, og peker på at det ikke finnes håndfaste bevis. Like fullt er Mossad allerede utpekt, og Mabhouh... vel, han burde man være glad for å være kvitt.
En avklaring til sist: Jeg personlig har ikke peiling på hvem som drepte Mabhouh, og vet heller ikke mer enn det som skrives i mediene.
fredag 19. februar 2010
Islamisme sett fra Gaza
Ekstremistisk islam er oppdaget i Norge. Jeg håper at Norge er i stand til å finne de riktige midlene å bekjempe dette farlige fenomenet med. Israel konfronteres med islamistisk ekstremisme hovedsaklig gjennom Hamas. Og hvem vet bedre enn israelerne at ideologien ikke bare sitter i munnen, men at den også uttrykkes i handling. Hundrevis av israelere har blitt drept av selvmordsbombere - såkalte "martyrer" eller "shahideen" på arabisk, i det terroristen har påkalt Allahs navn. Hvordan skal man på en side forsvare egne borgere mot denne sofistikerte formen for terror? Hvordan forebygge den? Og hvordan skille best mulig mellom de som følger denne ekstreme retningen innen islam og vanlige muslimer? Det er mange spørsmål og det er mange svar. Men ingen fasit, ser det ut til. Israel prøver seg frem slik andre vestlige land gjør det, men befinner seg i frontlinjen. For her er det faktisk ikke spørsmål om landområder, det er spørsmål om sivilisasjon og jødisk eksistens når alt kommer til alt.
Jeg har prøvd å finne frem filmklipp på YouTube som illustrerer denne ekstremismen. Det meste av det jeg finner fra Gaza er sendt på Hamas' TV-stasjon Al-Aqsa. Det er viktig å huske på at dette sees av tusener av mennesker. Indoktrinering fra barnsben av. Det er kanskje det mest skremmende.
Her er et utdrag fra en tale i en moské, hvor taleren ramser opp det som venter martyren i det neste livet (skru ned lyden på forhånd - han snakker unødvendig høyt):
Her er ett eksempel på barn som foretrekker (martyr)døden fremfor livet:
Og dette klippet er jo rimelig groteskt - jeg har postet det før og jeg poster det igjen:
Jeg har prøvd å finne frem filmklipp på YouTube som illustrerer denne ekstremismen. Det meste av det jeg finner fra Gaza er sendt på Hamas' TV-stasjon Al-Aqsa. Det er viktig å huske på at dette sees av tusener av mennesker. Indoktrinering fra barnsben av. Det er kanskje det mest skremmende.
Her er et utdrag fra en tale i en moské, hvor taleren ramser opp det som venter martyren i det neste livet (skru ned lyden på forhånd - han snakker unødvendig høyt):
Her er ett eksempel på barn som foretrekker (martyr)døden fremfor livet:
Og dette klippet er jo rimelig groteskt - jeg har postet det før og jeg poster det igjen:
Tiårets sang i Israel
Jeg avslutter uken med å poste musikkvidoen til "Mim'amakim" av Idan Raichel Project, som ble kåret til tiårets sang i Israel. Idan Raichel, han med dreadsa, er en av Israels mest suksessfulle artister. Han blander toner og tekst fra de forskjellige kulturene som eksisterer i Israel - spesielt den etiopiske. Han drar også inspirasjon fra bibelske tekster - for eksempel: Mim'amakim betyr "fra de store dyp", og bygger på en av salmene i Salmenes Bok.
mandag 8. februar 2010
Wiki-surf med beduiner
Av og til bedriver jeg litt Wiki-surfing. Én interessant artikkel leder gjerne til en annen, og en tredje, og en fjerde, og så videre. Her en dag kom jeg over kategorien "Bedouin Israelis", med en tilhørende liste over kjente beduin-israelere. (Jeg tar forbehold om at Wikipedia kan gi gale opplysninger)
Det er rundt 160 000 beduiner i Israel - flesteparten bor nok i Sør-Israel. De er stort sett kjent for å ha en lav levestandard, et stort antall koner og barn, arbeid i såkalte lavstatusyrker og lav utdanning. De er også kjent for sin gjestfrihet og relativt tradisjonelle livsstil, og for militærtjenesten. Omtrent 50% av alle israelske beduiner tjenestegjør i det israelske forsvaret, hvor de har gjort seg bemerket og benyttet som stifinnere helt siden staten ble dannet i 1948. Men så er det likedan med dem som det er med de fleste befolkningsgrupper i Israel - enorme forskjeller innad. Det var litt morsomt å se dette vist på den omtalte Wiki-lista.
Representanter for beduinene på Wikipedia er følgende:
Salem Abu Siam: Profesjonell fotballspiller for Hapoel Petach Tikva (f. 1983). Har tidligere spilt på Israels U21-landslag.
Amira Al Hayb: Første beduinkvinne som har tjenestegjort i IDF (det israelske forsvaret) (f. 1985).
Mariam Amash: Gjør krav på tittelen "verdens eldste" (antakelig født 1888, under ottomansk styre). Hun har 10 barn, 120 barnebarn, 250 oldebarn, og 30 tipp-oldebarn (av februar 2008).
Taleb el-Sana: Utdannet advokat fra Hebrew University i Jerusalem, representant i nasjonalforsamlingen Knesset for arabiske partiet Ra'am-Ta'al.
Ghazi Falah: Anerkjent professor i geografi ved University of Akron, Ohio.
Sheikh Hamad Abu Rabia: Representant i Knesset for et arabisk parti, som en periode var i allianse med Arbeiderpartiet. Han ble skutt av en partifelleover etter en krangel om det ene setet partiet hadde i Knesset.
Taysir Hayb: Bror til Amira Hayb. Dømt for åtte år i fengsel for å ha skutt en internasjonal solidaritetsaktivist da han tjenestegjorde i Gaza i 2003.
Ishmael Khaldi: Israels første beduinske konsul, stasjonert ved konsulatet i San Fransisco i 2006. Se artikkel i Ynet News her.
Amos Yarkoni (Abd el-Majid Hidr) (1920-1991): En av de legendariske offiserene i IDF, og har gitt navn til gater i flere israelske byer.
Og her er lenken til listen med lenker til Wiki-artiklene, som gjerne lenker videre til orginalkilder.
Det er rundt 160 000 beduiner i Israel - flesteparten bor nok i Sør-Israel. De er stort sett kjent for å ha en lav levestandard, et stort antall koner og barn, arbeid i såkalte lavstatusyrker og lav utdanning. De er også kjent for sin gjestfrihet og relativt tradisjonelle livsstil, og for militærtjenesten. Omtrent 50% av alle israelske beduiner tjenestegjør i det israelske forsvaret, hvor de har gjort seg bemerket og benyttet som stifinnere helt siden staten ble dannet i 1948. Men så er det likedan med dem som det er med de fleste befolkningsgrupper i Israel - enorme forskjeller innad. Det var litt morsomt å se dette vist på den omtalte Wiki-lista.
Representanter for beduinene på Wikipedia er følgende:
Salem Abu Siam: Profesjonell fotballspiller for Hapoel Petach Tikva (f. 1983). Har tidligere spilt på Israels U21-landslag.
Amira Al Hayb: Første beduinkvinne som har tjenestegjort i IDF (det israelske forsvaret) (f. 1985).
Mariam Amash: Gjør krav på tittelen "verdens eldste" (antakelig født 1888, under ottomansk styre). Hun har 10 barn, 120 barnebarn, 250 oldebarn, og 30 tipp-oldebarn (av februar 2008).
Taleb el-Sana: Utdannet advokat fra Hebrew University i Jerusalem, representant i nasjonalforsamlingen Knesset for arabiske partiet Ra'am-Ta'al.
Ghazi Falah: Anerkjent professor i geografi ved University of Akron, Ohio.
Sheikh Hamad Abu Rabia: Representant i Knesset for et arabisk parti, som en periode var i allianse med Arbeiderpartiet. Han ble skutt av en partifelleover etter en krangel om det ene setet partiet hadde i Knesset.
Taysir Hayb: Bror til Amira Hayb. Dømt for åtte år i fengsel for å ha skutt en internasjonal solidaritetsaktivist da han tjenestegjorde i Gaza i 2003.
Ishmael Khaldi: Israels første beduinske konsul, stasjonert ved konsulatet i San Fransisco i 2006. Se artikkel i Ynet News her.
Amos Yarkoni (Abd el-Majid Hidr) (1920-1991): En av de legendariske offiserene i IDF, og har gitt navn til gater i flere israelske byer.
Og her er lenken til listen med lenker til Wiki-artiklene, som gjerne lenker videre til orginalkilder.
lørdag 6. februar 2010
Om Hamas' fagre ord og groteske intensjoner
Flere norske medier melder idag at Hamas ber om unnskyldning for at deres raketter har kostet sivile israelere livet. De mente overhodet ikke å sikte på sivile, men på militære installasjoner. Men dette er så vanskelig fordi de har så upresise raketter (så, en mulig tolkning her er at Hamas legger skylden på Israel for at sivile israelere blir terrorisert, fordi de ikke lar Hamas få tilgang på bedre våpen). Men la oss nå legge godviljen til, og si at vi tror på at Hamas har skutt mot israelske sivile ved en feiltakelse. Eller alternativt, at Hamas har skutt mot dem med vilje, men har innsett at dette er moralsk galt.
Jeg forventer derfor at Hamas' fagre ord omsettes i praksis, og at de derfor snarest mulig tar avstand fra:
a) charteret sitt som prediker massemord av jøder, som følgende avsnitt kun er ett av flere eksempler på:
"The prophet, prayer and peace be upon him, said: The time will not come until Muslims will fight the Jews (and kill them); until the Jews hide behind rocks and trees, which will cry: O Muslim! there is a Jew hiding behind me, come on and kill him! This will not apply to the Gharqad, which is a Jewish tree"
b) denne type Hamas-predikanter som på den Hamas-eide Al-Aksa-kanalen forkynner at jødene skal utryddes, og presterer på ett og et halvt minutt å reprodusere de groveste former for antisemittisme:
c) barne-TV på samme kanal, her presentert av den amerikanske talkshow-verten Jon Stewart:
Oppdatering:
Hamas har visst ikke beklaget likevel - ifølge en uttalelse ble organisasjonens rapport til FN mistolket.
Jeg forventer derfor at Hamas' fagre ord omsettes i praksis, og at de derfor snarest mulig tar avstand fra:
a) charteret sitt som prediker massemord av jøder, som følgende avsnitt kun er ett av flere eksempler på:
"The prophet, prayer and peace be upon him, said: The time will not come until Muslims will fight the Jews (and kill them); until the Jews hide behind rocks and trees, which will cry: O Muslim! there is a Jew hiding behind me, come on and kill him! This will not apply to the Gharqad, which is a Jewish tree"
b) denne type Hamas-predikanter som på den Hamas-eide Al-Aksa-kanalen forkynner at jødene skal utryddes, og presterer på ett og et halvt minutt å reprodusere de groveste former for antisemittisme:
c) barne-TV på samme kanal, her presentert av den amerikanske talkshow-verten Jon Stewart:
| The Daily Show With Jon Stewart | Mon - Thurs 11p / 10c | |||
| Story Hole - Children's Cartoons From Hamas | ||||
| ||||
Oppdatering:
Hamas har visst ikke beklaget likevel - ifølge en uttalelse ble organisasjonens rapport til FN mistolket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)