Jeg kom tilfeldigvis over en blogg som spesialiserer seg på tatoveringer på hebraisk - hvor resultatet ikke helt svarer til intensjonen. Det er kanskje bare jeg som er en hebraisk-geek, men jeg lo så tårene trillet. Samtidig som jeg oppriktig følte med den uheldige.
Det er jo unektelig litt kjipt å tatovere "bakover" på håndleddet når man egentlig ville hatt "mot fremtiden". Eller hvis man vil ha "tilgitt" på ryggen, er det litt nedtur hvis det ender opp med å stå "semule" - eller alternativt: "salat" feilskrevet. Eller når man heter Sarah, mens tatoveringen sier "Stinky" (som i Mummidalen-Stinky).
Sjekk ut http://www.badhebrew.com/
Hvis man på død og liv vil tatovere seg med hebraiske tegn - konsulter en hebraisk-kyndig. Dessverre har ikke vi på ambassaden kapasitet til dette - vi henviser med glede videre til hebraisk-miljøet på Blindern. Hva du enn gjør: IKKE BRUK GOOGLE TRANSLATE!
Og til sist men ikke minst: Jeg gjør oppmerksom på et risikomoment som ikke har noe å gjøre med stavemåte eller oversetting. Det er visst ikke alle i landet vårt som kan forventes å skille mellom hebraiske bokstaver og Israels politikk...
lørdag 13. mars 2010
onsdag 3. mars 2010
Esters bok i ny drakt, a la "Eretz nehederet"
Jeg har tidligere skrevet om det superpopulære israelske satireshowet "Eretz nehederet" - eller "det vidunderlige landet". De som sysler med Midtøsten kan knapt unngå det: Jeg oppdaget at tidligere Aftenposten-korrespondent i Midtøsten Per A. Christiansen viet programmet en artikkel tilbake i 2006 (anbefalt lesing!).
Jeg er en trofast følger, sammen med omtrent 60% av alle israelere. Noen ganger blir det litt for internt selv for meg, men noen ganger er det hysterisk festlig. Og det er sylskarp analyse som ligger bak karikeringene av de som betyr noe i israelsk offentlighet. Jeg kjenner jo best til den politiske arena, og synes figurene Bibi Netanyahu, Ehud Barak, Avigdor (Yvette) Liebermann og Tzipi Livni er fantastiske!
I god purim-ånd åpnet forrige ukes sending med en modernisert versjon av Esters bok - lest opp fra en bokrull av Bibi etter prinsippet "vi må lære av historien". Historiens Persia var således dagens Iran, kong Ahasverus var Barack Obama, den onde Haman (surprise surprise) Irans president Ahmadinejad. Bibi utnevnte seg selv til "frelseren for det jødiske folk" Mordechai. Kong Ahasverus' problemer med kona, dronning Vashti, beskrev Bibi med stor innlevelse - en hentydning til imaget til hans egen kone Sarah Netanyahu.
Mordechai-Bibis utfordring - etter at kong Ahasverus kastet dronning Vashti på dør - var å sende den rette dronning Ester til kong Ahasverus-Obama for å forklare Haman-Ahmadinejads onde plan mot det jødiske folk. Denne delen var tydelig inspirert av de tre bukkene Bruse, eller Espen Askeladd om du vil. Først sendte Mordechai-Bibi sin kjære Ehud Barak - som forsøkte å forklare Obama at Israel ikke lenger bruker kameler (et sleivspark til Israels seneste informasjonskampanje som forsøker å formidle at Israel er et kult og moderne land). Da dette så til å falle for døve ører sendte Bibi den amerikansk-israelske basketball-legenden Tal Brody. Da dette også falt i fisk sendte Bibi ut den israelske supermodellen Esti (en forkortelse for Ester) Ginsburg, som klarte å overbevise kong Ahasverus-Obama så og si uten ord om at Haman-Ahmadinejad skulle henges. Bøddelen viste seg å være selve Bibi, som ba med seg Ahmadinejad ut på middag isteden, med ordene: Så lenge du eksisterer kan jeg konsentrere meg om Iran, og trenger ikke å bry meg om alle de andre presserende sakene.
Jeg er en trofast følger, sammen med omtrent 60% av alle israelere. Noen ganger blir det litt for internt selv for meg, men noen ganger er det hysterisk festlig. Og det er sylskarp analyse som ligger bak karikeringene av de som betyr noe i israelsk offentlighet. Jeg kjenner jo best til den politiske arena, og synes figurene Bibi Netanyahu, Ehud Barak, Avigdor (Yvette) Liebermann og Tzipi Livni er fantastiske!
I god purim-ånd åpnet forrige ukes sending med en modernisert versjon av Esters bok - lest opp fra en bokrull av Bibi etter prinsippet "vi må lære av historien". Historiens Persia var således dagens Iran, kong Ahasverus var Barack Obama, den onde Haman (surprise surprise) Irans president Ahmadinejad. Bibi utnevnte seg selv til "frelseren for det jødiske folk" Mordechai. Kong Ahasverus' problemer med kona, dronning Vashti, beskrev Bibi med stor innlevelse - en hentydning til imaget til hans egen kone Sarah Netanyahu.
Mordechai-Bibis utfordring - etter at kong Ahasverus kastet dronning Vashti på dør - var å sende den rette dronning Ester til kong Ahasverus-Obama for å forklare Haman-Ahmadinejads onde plan mot det jødiske folk. Denne delen var tydelig inspirert av de tre bukkene Bruse, eller Espen Askeladd om du vil. Først sendte Mordechai-Bibi sin kjære Ehud Barak - som forsøkte å forklare Obama at Israel ikke lenger bruker kameler (et sleivspark til Israels seneste informasjonskampanje som forsøker å formidle at Israel er et kult og moderne land). Da dette så til å falle for døve ører sendte Bibi den amerikansk-israelske basketball-legenden Tal Brody. Da dette også falt i fisk sendte Bibi ut den israelske supermodellen Esti (en forkortelse for Ester) Ginsburg, som klarte å overbevise kong Ahasverus-Obama så og si uten ord om at Haman-Ahmadinejad skulle henges. Bøddelen viste seg å være selve Bibi, som ba med seg Ahmadinejad ut på middag isteden, med ordene: Så lenge du eksisterer kan jeg konsentrere meg om Iran, og trenger ikke å bry meg om alle de andre presserende sakene.
mandag 1. mars 2010
Purim
I disse dager feirer jøder verden over Purim. Rent overfladisk kan denne høytiden beskrives som det jødiske karnevalet. Hvis jeg skal pløye litt dypere kan jeg påpeke at Purim følger samme logikk som alle de andre jødiske høytidene, nemlig: De prøvde å drepe oss, vi overlevde, la oss spise. Under Purim feires det at jødene slapp unna perserne under ledelse av den onde Haman, i påsken, pinsen og løvhyttefesten egypterne, under chanukka grekerne, og hvis man kan kalle "Holocaust-minnedagen" en høytid - nazistene. Her har man imidlertid kuttet ut etegildet, kanskje fordi nazistene nesten lyktes.
Enhver høytid har sine tradisjoner og ritualer, og under Purim er det mest fremtredende at man skal kle seg ut. Mens man opprinnelig kledde seg ut som historiens heltinne dronning Ester og helten Mordechai, har det nok skjedd en utglidning i retning av superhelter generelt. Småjenter kler seg nok helst ut som prinsesser, og israelske smågutter trekker gjerne i politi- og militæruniform. Men globaliseringen har gjort sin inntreden også i denne sfæren, og gjør Superman, Spiderman, og andre universelle superfigurer til et vanlig syn. Eller man kan rett og slett blåse en lang marsj i disse uskrevne reglene, og kle seg ut som hva som helst. Israelerne er veldig frie på den måten.
De som i varierende grad er litt mer religiøst anlagt - i Israel gjelder dette kanskje rundt 50% - hører et synagogebesøk med. Jeg mistenker at denne dagen er litt ekstra gøy for barna, siden de har anledning til å lage så mye bråk som mulig. Vel og merke innenfor strenge rammer. I synagogen leses hele Esters bok, og hver gang den onde Hamans navn nevnes, er det en plikt å lage bråk. Med spesiallagde "rangler", med tramping, buing eller ved å klaske med nevene i hva som måtte være i nærheten. Rasjonalet er som følger: Den onde Hamans navn skal vanæres. Jeg tenker at å bli minnet slik årlig i omtrent 2500 år må være en ultimat straff. En annen måte å "vanære" Haman på er å spise "Hamans ører" - en slags kake med fyll i midten. (Jeg observerer dessuten at jeg automatisk har skrevet "Hamas" istedet for "Haman" samtlige ganger - Freudianic slip kan vel det kalles. Jeg kan jo dessuten minne mine lesere på at perserne ironisk nok er frempå igjen, denne gang har Ahmedinajad overtatt Hamas - jeg mener Hamans - rolle).
En annen tradisjon er at denne dagen ansees det som en "mitzva", eller en god gjerning, å ta seg litt ekstra vin. Drukkenskap er et lite utbredt fenomen blant jøder, men akkurat denne dagen er det OK (ifølge noen rabbinere) å drikke seg snydens. Se her for en kort innføring i denne problematikken.
Esters bok kan leses her
Se fotomontasje fra Purim i Jerusalem:
Innslag om Purim fra NTDTV - den kinesiske Falun Gong-affilierte TV-stasjonen(!):
Og slik høres det ut når man leser Esters bok i en nabolagssynagoge i Ramat Gan i Israel:
Eller når det ultra-ortodokse Dushinsky-dynastiet feirer med et fellesmåltid med rabbineren (såkalt "tisch", av det tyske/jiddiske ordet for "bord")
Eller hos Klausenburg-dynastiet:
I super-sekulære Tel Aviv lar man ikke anledningen til å kle seg ut gå fra seg - men foretrekker heller å markere dagen på en vestlig-sekulær måte. De nærmeste man kommer synagogen er kanskje å kle seg ut som en ultraortodoks.
Enhver høytid har sine tradisjoner og ritualer, og under Purim er det mest fremtredende at man skal kle seg ut. Mens man opprinnelig kledde seg ut som historiens heltinne dronning Ester og helten Mordechai, har det nok skjedd en utglidning i retning av superhelter generelt. Småjenter kler seg nok helst ut som prinsesser, og israelske smågutter trekker gjerne i politi- og militæruniform. Men globaliseringen har gjort sin inntreden også i denne sfæren, og gjør Superman, Spiderman, og andre universelle superfigurer til et vanlig syn. Eller man kan rett og slett blåse en lang marsj i disse uskrevne reglene, og kle seg ut som hva som helst. Israelerne er veldig frie på den måten.
De som i varierende grad er litt mer religiøst anlagt - i Israel gjelder dette kanskje rundt 50% - hører et synagogebesøk med. Jeg mistenker at denne dagen er litt ekstra gøy for barna, siden de har anledning til å lage så mye bråk som mulig. Vel og merke innenfor strenge rammer. I synagogen leses hele Esters bok, og hver gang den onde Hamans navn nevnes, er det en plikt å lage bråk. Med spesiallagde "rangler", med tramping, buing eller ved å klaske med nevene i hva som måtte være i nærheten. Rasjonalet er som følger: Den onde Hamans navn skal vanæres. Jeg tenker at å bli minnet slik årlig i omtrent 2500 år må være en ultimat straff. En annen måte å "vanære" Haman på er å spise "Hamans ører" - en slags kake med fyll i midten. (Jeg observerer dessuten at jeg automatisk har skrevet "Hamas" istedet for "Haman" samtlige ganger - Freudianic slip kan vel det kalles. Jeg kan jo dessuten minne mine lesere på at perserne ironisk nok er frempå igjen, denne gang har Ahmedinajad overtatt Hamas - jeg mener Hamans - rolle).
En annen tradisjon er at denne dagen ansees det som en "mitzva", eller en god gjerning, å ta seg litt ekstra vin. Drukkenskap er et lite utbredt fenomen blant jøder, men akkurat denne dagen er det OK (ifølge noen rabbinere) å drikke seg snydens. Se her for en kort innføring i denne problematikken.
Esters bok kan leses her
Se fotomontasje fra Purim i Jerusalem:
Innslag om Purim fra NTDTV - den kinesiske Falun Gong-affilierte TV-stasjonen(!):
Og slik høres det ut når man leser Esters bok i en nabolagssynagoge i Ramat Gan i Israel:
Eller når det ultra-ortodokse Dushinsky-dynastiet feirer med et fellesmåltid med rabbineren (såkalt "tisch", av det tyske/jiddiske ordet for "bord")
Eller hos Klausenburg-dynastiet:
I super-sekulære Tel Aviv lar man ikke anledningen til å kle seg ut gå fra seg - men foretrekker heller å markere dagen på en vestlig-sekulær måte. De nærmeste man kommer synagogen er kanskje å kle seg ut som en ultraortodoks.
Abonner på:
Innlegg (Atom)