Av og til blir det VELDIG tydelig at norsk media ikke nødvendigvis prioriterer de vesentligste nyhetene fra Midtøsten. Vi så det for eksempel i den minimale dekningen av den iranske presidenten Ahmadinejads besøk i Libanon, som sementerte det spesielle forholdet mellom Hizballah og Iran. Og vi så det igår. Hvor mange fikk med seg rapporten om at Hizballah har samlet seg opp ikke mindre enn 40.000 raketter som er smuglet inn fra Syria? Eller at Iran antakeligvis prøver å opprette en smuglerrute til Hamas på Gaza gjennom Nigeria? NRK Uriks valgte istedet å sende en reportasje om kyr som slepes gjennom tunneller til Gaza i anledning den kommende høytiden 'id al-adha. Joda, Israel slipper inn kuer til Gaza over grenseovergangen, men disse hadde visst ikke de rette proposjonene ifølge NRKs reporter.
Norsk presse, som gjerne plukker opp saker fra Israels største venstreavis, gikk altså glipp av Ha'aretz rapport (som opprinnelig ble lekket til den franske avisen Le Figaro) om at Syria har en betydelig rolle i den massive militære oppbyggingen til Hizballah, som foruten de 40.000 rakettene, skal ha mer enn 10.000 menn med våpen, mange trent opp i Syria. Rapporten avdekker hvordan Hizballah smuglingssystem er bygget opp.
Den andre smuglersaken Ha'aretz har hatt på forsiden er at nigerianske styrker har beslaglagt en iransk skipslast med 13 kontainere med våpen, inkludert raketter, kamuflert som... byggematerialer. Det er grunnlag for å tro at Iran med dette prøver å opprette en ny smuglerrute inn til Hamasstyret på Gaza.
torsdag 28. oktober 2010
søndag 24. oktober 2010
Blå pille-musikk
Kom over nedenstående hit på YouTube, som hadde intet mindre enn over 3 millioner klikk. Det er et israelsk band med det noe orginale navnet Blue Pill Band (trivia: på hebraisk kan "pill" også bety elefant, mens pille er noe helt annet), hvis musikk jeg har hørt utallige ganger på israelsk radio. Musikkvideoen er ikke mindre sjarmerende, og melankolsk. Og her er den endatil i norsk (!) oversettelse!
tirsdag 5. oktober 2010
Tendensiøst om kjønnssegregering i Israel
Igår kveld (mandag 6. oktober) sendte NRK Urix en svenskprodusert reportasje om tiltagende kjønnssegregering i Israel. Avslutningsscenen med et kyssende israelsk par, og programleder Christian Borchs kommentar hvor han viste til et "kontrastfyllt" israelsk samfunn - var det eneste, syltynne forsøket på å balansere en ellers tendensiøs reportasje.
Reportasjen benyttet seg utelukkende av "zoom inn"-metoden, og den svenske journalisten la ut om kjønnssegregerte busser ("hundrevis av busslinjer som alle er henvist til"), dagligvarehandler, og til og med Klagemuren. Inntrykket som ble skapt var at kjønnssegregering er et bredt og tiltagende fenomen, som i nær fremtid kan bli sanksjonert i lov. Journalisten valgte også intervjuobjekter som bekreftet hans teori. Det passet liksom så godt å sammenligne Israel med Iran.
La meg også benytte mitt eget kamera med zoom-inn effekt: Jeg kom hjem fra Israel for to dager siden, og det er nøyaktig fire dager siden jeg tok buss i Jerusalem. Jeg sto klint opp i passasjer av begge kjønn, i fremste delen av bussen til og med. Men også etter flere års fartstid som hyppig bruker av offentlig transport, mest buss, har jeg faktisk til gode å havne på én av disse hundrede bussene som skal være kjønnssegregerte (jeg undres virkelig på hvor dette tallet kommer fra). På samtlige busser jeg har tatt har det vært et stort innslag av religiøse mennesker, men menn og kvinner har altså sittet om hverandre. Eller stått, eller hengt i håndtakene fra taket.
Kjønnssegregering på visse busslinjer i ultraortodokse nabolag ER et velkjent problem. Men det burde ha blitt nevnt i reportasjen at dette møter sterk motstand, ikke minst fra offentlig hold. Saken er klaget inn for israelsk høyesterett, og er til behandling. Transportdepartementet har faktisk uttalt at slik segregering er ulovlig. Nylig avgjorde dessuten høyesterett av kjønnsdelte fortau som ble innført i en gate i den ultraortodokse bydelen i Jerusalem, Mea Shearim, i anledning siste høytid er ulovlig. Det samme er "sømmelighetspolitiet" som også ble forsøkt innført i samme slengen. Høyesterett tillot samtidig feminister å holde demonstrasjonstog i den samme bydelen, mot kjønnssegregering, til heftige protester fra ultraortodokse grupperinger.
Hvis journalisten i tillegg hadde brukt "zoom ut"-metoden måtte han ha satt dette fenomenet i en sammenheng. Sammenhengen er det store mangfoldet av trosretninger og grader av religiøsitet som finnes i det israelske samfunnet, fra det ytterste sekulære til det mest nidkjære religiøse. Gjennom dette skjærer den dype, rødglødende konfliktlinjen mellom religiøse og sekulære som har utgjort en definerende faktor i Israel siden før statens opprettelse. Politikerne behandler spørsmål knyttet til religiøse saker med med ytterste varsomhet på grunn av stor eksplosjonsfare (for mer info rull ned til avsnittet "Between religious and secular" i denne artikkelen).
Debatten om religionens innflytelse er blant de tema - eller kanskje DET tema - som engasjerer israelerne, ikke minst jerusalemitter, mest. Ferdes man blant sekulære israelere er deres oppfatning av de religiøses økende innflytelse i samfunnet en kilde til dyp bekymring og frustrasjon. Det gjelder alt fra ekteskapslovgiving, stengte restauranter og minimal offentlig transport på lørdagen (shabbat), til høye fødselsrater blant de ultraortodokse, som ikke engang gjør militærtjeneste. Religiøse på sin side er bekymret over tiltakende verdslighet, umoral, og svekket jødisk identitet og minimal kunnskap om jødedommen.
Zoomer man inn finner man alltids det man vil finne. Som at Israel kan sammenlignes med Iran. Zoomer man ut, blir bildet et ganske annet og mye mer virkelighetsnært. Det er synd at dette ikke blir gjort når man først tar opp et så sentralt problem i det israelske samfunnet.
Reportasjen benyttet seg utelukkende av "zoom inn"-metoden, og den svenske journalisten la ut om kjønnssegregerte busser ("hundrevis av busslinjer som alle er henvist til"), dagligvarehandler, og til og med Klagemuren. Inntrykket som ble skapt var at kjønnssegregering er et bredt og tiltagende fenomen, som i nær fremtid kan bli sanksjonert i lov. Journalisten valgte også intervjuobjekter som bekreftet hans teori. Det passet liksom så godt å sammenligne Israel med Iran.
La meg også benytte mitt eget kamera med zoom-inn effekt: Jeg kom hjem fra Israel for to dager siden, og det er nøyaktig fire dager siden jeg tok buss i Jerusalem. Jeg sto klint opp i passasjer av begge kjønn, i fremste delen av bussen til og med. Men også etter flere års fartstid som hyppig bruker av offentlig transport, mest buss, har jeg faktisk til gode å havne på én av disse hundrede bussene som skal være kjønnssegregerte (jeg undres virkelig på hvor dette tallet kommer fra). På samtlige busser jeg har tatt har det vært et stort innslag av religiøse mennesker, men menn og kvinner har altså sittet om hverandre. Eller stått, eller hengt i håndtakene fra taket.
Kjønnssegregering på visse busslinjer i ultraortodokse nabolag ER et velkjent problem. Men det burde ha blitt nevnt i reportasjen at dette møter sterk motstand, ikke minst fra offentlig hold. Saken er klaget inn for israelsk høyesterett, og er til behandling. Transportdepartementet har faktisk uttalt at slik segregering er ulovlig. Nylig avgjorde dessuten høyesterett av kjønnsdelte fortau som ble innført i en gate i den ultraortodokse bydelen i Jerusalem, Mea Shearim, i anledning siste høytid er ulovlig. Det samme er "sømmelighetspolitiet" som også ble forsøkt innført i samme slengen. Høyesterett tillot samtidig feminister å holde demonstrasjonstog i den samme bydelen, mot kjønnssegregering, til heftige protester fra ultraortodokse grupperinger.
Hvis journalisten i tillegg hadde brukt "zoom ut"-metoden måtte han ha satt dette fenomenet i en sammenheng. Sammenhengen er det store mangfoldet av trosretninger og grader av religiøsitet som finnes i det israelske samfunnet, fra det ytterste sekulære til det mest nidkjære religiøse. Gjennom dette skjærer den dype, rødglødende konfliktlinjen mellom religiøse og sekulære som har utgjort en definerende faktor i Israel siden før statens opprettelse. Politikerne behandler spørsmål knyttet til religiøse saker med med ytterste varsomhet på grunn av stor eksplosjonsfare (for mer info rull ned til avsnittet "Between religious and secular" i denne artikkelen).
Debatten om religionens innflytelse er blant de tema - eller kanskje DET tema - som engasjerer israelerne, ikke minst jerusalemitter, mest. Ferdes man blant sekulære israelere er deres oppfatning av de religiøses økende innflytelse i samfunnet en kilde til dyp bekymring og frustrasjon. Det gjelder alt fra ekteskapslovgiving, stengte restauranter og minimal offentlig transport på lørdagen (shabbat), til høye fødselsrater blant de ultraortodokse, som ikke engang gjør militærtjeneste. Religiøse på sin side er bekymret over tiltakende verdslighet, umoral, og svekket jødisk identitet og minimal kunnskap om jødedommen.
Zoomer man inn finner man alltids det man vil finne. Som at Israel kan sammenlignes med Iran. Zoomer man ut, blir bildet et ganske annet og mye mer virkelighetsnært. Det er synd at dette ikke blir gjort når man først tar opp et så sentralt problem i det israelske samfunnet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)