Nå er det tydeligvis ikke bare norsk presse som tar pent imot serven som noen mener bevisst legges opp av Al-Jazeera. Også israelsk presse deltar i den lite flatterende portretteringen av den palestinske selvstyremyndigheten (heretter PA). Dette hevder iallefall en av de ledende israelske politiske kommentatorene Raviv Drucker (som forøvrig anses å høre til den israelske venstresiden) i bloggen sin under tittelen "Al-Jazeera med ubalansert angrep på PA, men hvorfor slår vi følge?". Etter selv å ha gått igjennom de publiserte dokumentene hos Al-Jazeera klasker ham til mot israelsk media for "overfladiskhet og mangel på undersøkelser", ved at han dissekerer påstander basert på de lekkede dokumentene. Jeg kjører like gjerne en nesten fullstendig oversettelse, fordi dette også er relevant for den norske fremstillingen (se lenker til norske saker under). Jeg poengterer at dette ikke nødvendigvis representerer min oppfatning eller den israelske statens versjon - som ikke har for vane å kommentere lekker. Men jeg finner analysen forfriskende.
(Oversettelse fra hebraisk)
"1. Palestinerne ga opp Jerusalem.
Tøv. Palestinerne ble allerede på Camp David [i 2000] enige om at de jødiske nabolagene i Øst-Jerusalem skulle forbli under israelsk herredømme. Dere kan lese om dette i minst ti forskjellige bøker om forhandlingene. Dengang anså vi ikke dette som en betydelig konsesjon. Snarere det motsatte. Vi sa at palestinerne hadde for steile posisjoner. Clinton la offentlig skylden for en feilslått konferanse på Arafat. Det er sant nok at Abu Ala [Ahmed Qureia] - da han ga denne konsesjonen til Tzipi Livni [2007-08, Livni var da utenriksminister] - presenterte dette som om det var den første gangen. På Camp David godtok vi ikke dette, sa forhandlingsreven. Men det var nettopp det de gjorde, og Livni visste det nok. Intet nytt altså. Palestinerne har alltid krevd Øst-Jerusalem som hovedstad i den palestinske staten, og de fortsatte å kreve det. De krevde Gamlebyen, men avsto fra det jødiske kvarteret og deler av det armenske. De har fortsatt å fremme dette kravet, også i forhandlingene med Livni. Intet er nytt. Hvis man først skal beskylde PA for noe, må det bli for kjedsomhet. Samme posisjon i alle år. Til forskjell fra oss israelere, som går litt fremover for hver forhandlingsrunde...
2. Palestinerne ga opp flyktningene
Også fullstendig tøvete. Jeg leste nøye de dokumentene som ble publisert. På mange steder rapporteres det at at ulike aktører i PA syntes at Abu Mazens posisjon var for fleksibel, for ettergivende. Hva var posisjonen? Den eneste posisjonen som rapporteres er at Abu Mazen krevde at Israel tar imot 100.000 palestinske flyktninger i løpet av en tiårsperiode, mens Olmert tilbød 5000 flyktninger på 5 år. Igjen, den palestinske posisjonen er konsistent med det som Arafat krevde i sin tid. Under forhandlingene i Taba [2001] instruerte Arafat forhandlingslederen Nabil Sha'at om å skaffe ham et sekssifret antall, nemlig 100.000. Overhodet ikke snakk om å gi opp flyktningene. Samme posisjon hele tiden. Det er mulig at de palestinske forhandlerne ikke fortalte til folket hva de tilbød, men dette ble da offentliggjort så mange ganger og på så mange steder. Å kalle dette for noe nytt blir bare dumt.
3. Palestinerne samarbeidet med israelerne om å drepe ettersøkte
Enda en falsifisering. Det er mulig at de samarbeidet, men de publiserte dokumentene beviser virkelig ikke dette. Det er ganske fantastisk hvordan denne overskriften trykkes i Israel sammen med det originale dokumentet, og ingen i avisen sier: Stopp en halv - innholdet i dokumentet gir faktisk ikke overskriften. [Shaul] Mofaz [tidligere forsvarssjef og forsvarsminister] ba den palestinske innenriksministeren om å ta hånd om en palestinsk ettersøkt. Og han tok ikke hånd om ham. Senere ble den ettersøkte drept av israelerne. Hvor er samarbeidet? Samarbeid er om den palestinske innenriksministeren spør Mofaz om hvor den ettersøkte er, og signaliserer at han ville vært glad hvis Israel hadde likvidert ham. Dette finnes ikke i dokumentet.
4. [Tzipi] Livni tilbød å overføre arabiske landsbyer i Israel til palestinsk landområde
Ifølge dokumentene var dette overhodet ikke tilfellet. Under forhandlingssamtalene løftet Livni frem et territorialt problem, apropos diskusjonen rundt grensedragningene. Hun forklarte at Israel ikke ønsker en repetisjon av problemet med Ghajar i nord [hvor grensen trukket av FN går MIDT I byen, og dermed deler den mellom Israel og Libanon]... og minnet om at det er mange arabiske byer hvor halvparten befinner seg i Israel og halvparten på det palestinske området. Baqa er det tydeligste eksemplet, og likedan Bet Safafa og andre. Hun sa absolutt ikke at hennes posisjon er at man må overføre deler som er inne i Israel til et Palestina. Iallefall ikke i dette dokumentet. Kanskje hun mener det, kanskje sa hun dette i en samtale på siden av forhandlingene. Jeg er bevisst på det faktum at jeg ikke har sett at hun har nektet for innholdet i denne overskriften, men i dokumentet som er publisert finnes det ikke. Forresten, jeg støtter en viss modell av denne idéen, og ser ikke på det som rasistisk overhodet. Men Livni har altså ikke foreslått det. Ved administrative undersøkelser som Israel har utført for å finne landområder inne i Israel som kan tjene til erstatning for annektering av bosettingsblokkene, har ikke denne idéen blitt reist engang."
Så langt Drucker. Til sammenligning - artikler fra VG Nett over temaet:
-Israel ble tilbudt nesten hele Øst-Jerusalem (VG, 24.01.11)
Knuser drømmen til de palestinske flyktningene (VG, 25.01.11)
- Palestinske ledere var villige til å likvidere sine egne (VG, 26.01.11)
- Israel ville bytte bort egne borgere (VG, 25.01.2011)
