Blogganbefaling!

Undertegnede har for tiden sommerferie. Skjønt ferie og ferie. Jeg studerer nemlig yiddish i sommer i New York. I den forbindelse har jeg bestemt meg for å blogge om denne opplevelsen. Jeg skriver riktignok på engelsk, men de som er interessert kan altså avlegge et besøk på: Hili in Di Goldene Medine.

Blokade av Gaza?

Her er leserinnlegget mitt som sto på trykk i Dagbladet forrige fredag (3. juni):

Dagbladets leder 30/05 hevder at israelerne ”nekter... at det skal gå varetransport ut og inn av Gaza”. Stemmer dette? Forrige uke ble f.eks. 34.012 tonn med alle typer varer fraktet fra Israel til Gaza, ca. 250 trailerlass per dag. 434 pasienter og pårørende krysset grensen for medisinsk behandling i Israel og på Vestbredden. 300 forretningsfolk får reise inn i Israel hver uke.

Bygningsmateriale kommer inn på betingelse av at det inngår i internasjonalt overvåkede prosjekt, for tiden 130. Og man har faktisk nok materiale til å bygge to store kjøpesentre og et svømmebasseng av olympisk format i Gaza. Hvorfor begrenser Israel import av bygningsmateriale? Fordi Hamas bruker materiale som skulle vært brukt til å bygge hus til sin egen krigføring mot israelske sivile.

Det er lett å sympatisere med et hardt prøvet folk som styres av ett av de mest undertrykkende regimene i verden. Men det burde også være lett å sympatisere med de tusener av israelere som må leve med raketter fra Gaza, og å forstå Israels behov for å forhindre dette.

Flotilla-sesongen inntrer snart i det brutale Midtøsten

Mens kulene hviner rundt ørene på sivile libyere, syrere, egyptere og yemenitter. Mens hundrevis, kanskje tusenvis, sitter i mørke fangekjellere. Mens disse blir mishandler, torturert og drept, forbereder grupper i flere land - deriblant i Norge - flotilla-sesongen. Det er folket på Gaza - nei, det er Israel - som skal i fokus. Det er Israels blokade - eller grensekontroll - som skal protesteres mot. Mot at palestinerne ikke får inn bygningsmaterialer - eller ikke får inn nok bygningsmaterialer. Eller at Hamas ikke får tilgang på alle bygningsmaterialer de måtte ønske - sammenfallende med materialer de bruker til å produsere raketter og bunkere. Og mot den tydeligvis uutholdelige tanken at Israel har behov for å gjøre det litt vanskeligere for Hamas og/eller andre grupper å skyte raketter mot sivile israelere.

Nåvel.

Ironisk nok er det regimer som nå er i søkelyset for grusomme forbrytelser som for ett år siden fordømte Israel, i kraft av å ha sete i FNs menneskerettighetsråd. Jeg ble minnet på det igjen da jeg leste Martin Rehman Gaarders kronikk i Aftenposten. Her skriver han:

"Det var Israel som ble fordømt av verdenssamfunnet for uforholdsmessig maktbruk [under flotilla-saken]. Og det er ikke så rart når man leser rapporten fra FNs Menneskerettighetskommisjon (UNHRC), som gransket hendelsen."

Legg dette ved siden av Aftenpostens verdenskart som viser "De 17 mest undertrykkende statene".

Hvilke land hadde sete i FNs menneskerettighetsråd (HRC) da rapporten som fordømte Israel kom ut, befinner seg på Aftenpostens verdenskart, og nå blir bombet av NATO? Libya.

Sete i HRC, på Aftenpostens verdenskart, hvor kvinner i disse dager risikerer livet hvis de kjører bil? Saudi-Arabia.

Vet dere hva? Jeg kunne fortsatt. Men her er listen over medlemmer i HRC så dere kan sjekke selv. Libya er heldigvis suspendert. Men prinsippet om å "feie for egen dør" kan definitivt ha noe for seg i denne sammenhengen.

Og angående flotillaen ifjor. For de som trenger en oppfriskning om hva som EGENTLIG skjedde, kan denne BBC-dokumentaren "Death on the Med" kanskje være noe:

Del 1:



Del 2:




Eller denne som viser IDFs rekonstruksjon av tidsforløpet: Flotilla Incident Timeline

Del 1:



Del 2: